22 juni var det ingen vei tilbake. Jeg hadde meldt meg på motbakkeløp og sto på start. Tenkte vel på starten at jeg muligens ikke hadde så mye å gjøre der. Med 2 mil på heia dagen før for å geleide sauene på fjellbeite var beina også så som så. Løpet er 1500 meters stigning og knappe 12 km. Vi starta på Rjukan stadion og jogga bortover veien. Med 1500 høydemeter igjen var det kanskje greit å starte litt rolig. Etter et kort joggeparti bar det RETT opp lia til Selstali. Deretter var det et ganske langt joggeparti på skogssti innover Gausdalen. Etter mye køgåing på vei oppover løsna det opp på toppen og det gikk ganske greit å jogge innover. (Akkurat da var jeg glad for alle joggeturen til Svorvaren, for sånt terreng, det kan jeg klare å jogge i). Så var det de siste 700 høydemeterne. Og det er vel kanskje her syrefesten setter inn for fullt. Mellom siste 2 og 1 km var det i grunne bare å holde beina i gang. For det var ikke så mye som skulle til før de ble pinne stive. Siste kilometeren ser man toppen å hører at man nærmer seg. Da ser man enden på slitet å klarer å gå akkurat litt til på.
Dette var en hyggelig opplevelse. Det var fint vær, fantastisk arrangør og bare blide folk i løypa.
Takk for turen :)
http://vikingchallenge.no/oppsummering-viking-challenge-2019/
 |
| Startområdet på Rjukan Stadion |
 |
| Sitter på startområdet og er ganske så betenkt.... muligens dette blir i overkant tungt..... |
 |
| WOW! Oppe på under 3 timer, blid som bare det. Det gikk jo tross alt helt greit. 3 plass i min klasse og 27 av 122 damer på startstreken :) |
 |
| Utsikt fra Gaustatoppen :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar